Folk & strikk
@KRAUSERI

Siri arvet en eske med strikkepinner, prøvelapper og litt garn fra tanten sin, som ble liggende under senga i noen år mens livet skjedde. Da hun ventet sitt andre barn ble esken funnet fram igjen, og en rekke kyser raste av pinnene. Siri fant så ut at hun liker å fristrikke like godt som å strikke etter oppskrifter, og nå er hun i gang med å lage en serie oppskrifter som heter “Siris enkle oppskrifter”. Med et stort talent for både farger, former og smarte strikkeoppskrifter er det en stor glede å presentere nyeste Folk & Strikk-strikkeren; @krauseri!

siris enkle oppskrifter
Folk & Strikk er en fast spalte i Plystre Magazine hvor vi tar en prat med ulike folk, strikkere, skapende mennesker og designere – mennesker som driver med spennende ting i strikkeverden. Gjennom et intervju blir vi kjent med hvem de er, hva de driver med, og får et lite bilde av personen bak deres interesse og virke. Vi ønsker å løfte frem deres bidrag i en moderne strikkeverden som stadig inspirerer og engasjerer flere og flere mennesker i alle aldre.

Fortell oss litt om hvem du er og hva du driver med

Jeg heter Siri, er 36 år og bor i Oslo med mann og to små barn. Jeg jobber mest med dubbing av tegnefilm, men det siste halve året også med å gi ut strikkeoppskrifter. Oppskriftsserien jeg holder på med nå heter Siris Enkle Oppskrifter. Den består foreløpig av sokker, votter, hals (med mulighet for balaklava) og skjerf. Jeg jobber med oppskrift på Siris Enkle Lue nå. Idéen er å lage en slags universaloppskrift for hvert basisplagg.

Hva er tanken bak navnet “krauseri”?

Da jeg var yngre var jeg veldig knyttet til tanta mi. Hun lærte meg å elske å gå tur i regnvær, lage mat med det man har i skapet, snakke med hunder og se poesien i alt. Vi pleide alltid å lage ting sammen. Enten med materialer vi fant i naturen, eller fra hennes store samling med proffe håndarbeids-saker som var sirlig sortert i pene esker. Tykt papir, friske tusjer, sylskarpe sakser, garn, perler, fotoutstyr, leire, tuber med gjennomsiktig guffe som forseglet hva som helst… Det var en drøm for en liten nysgjerrig jente, og senere rastløs ungdom. Det å få tilbringe noen tidløse timer ved det store kjøkkenbordet hennes mens vi hørte på radio, drakk te av store glasskopper og puslet. Vi kalte det å krause, etter det gamle familienavnet vårt, Kraus. Hun var utdannet tekstilkunstner, og hadde en stor vev og spinnerokk hjemme, men alt hun drev med ble på en måte til kunst. Måten hun pakket inn gaver, serverte en brødskive eller kledde seg for et ærend, alt ble til noe vakkert og frydefullt. Jeg husker da filmen om Amélie fra Montmartre kom ut, og det var umulig å tro at ikke regissøren hadde kjent og portrettert tanta mi.

Da jeg senere begynte å produsere en del strikkeplagg, og som seg hør og bør startet en strikkekonto på Instagram, var åpenbart for meg at jeg måtte kalle meg noe som hadde med “krausingen” å gjøre.

Bortsett fra strikking, hva liker du å bruke tiden din på?

Hva mener du? Finnes det noe annet? Hehe, ok, kanskje noen få ting. Det beste jeg vet er å være sammen med familien min. De er mine beste venner og medsammensvorne. Ellers liker jeg å lage ting på generell basis, ingen sjangerbegrensninger. Jeg har en del strengeinstrumenter som jeg spiller på nå og da, og koser meg med å lage litt musikk for min egen del. Jeg liker også å lage mat, og er evig interessert i gode pastaretter. Jeg tror jeg kunne spist pasta til alle måltider, bare pastaen hadde forskjellig form. Vi deler en kjøkkenhage med en nabofamilie der vi dyrker masse forskjellig. Det er ofte godt å få litt føringer på hva man må ha til middag ved at det feks plutselig er masse brokkoli som må spises, eller tomatene er modne og gode akkurat nå. Det gjør at man bygger måltidet rundt noe og slipper å ha for mange valgmuligheter i butikken (som alltid ender i pasta for meg).

Hvordan ser en typisk dag i ditt liv ut?

Først er det levering av barn til barnehagen og skolen. Så har jeg ofte noen jobbe-økter i lydstudioer fordelt på litt forskjellige steder i byen i løpet av dagen. Det kan være alt fra å spille en høne i en tegnefilm til å lese en radioreklame. Jeg er helt avhengig av el-sykkelen min, og suser rundt i alt slags vær med den (kanskje derfor jeg har strikket så mange små plagg som tetter alle glipper i det siste). Hvis det blir tid sitter jeg på hjemmekontoret og jobber med oppskrifter. Da er det fem kopper med te, kalkulator, prøvelapper og eposter. Jeg setter veldig pris på muligheten til å jobbe hjemmefra. Som mange andre strikkere får jeg overskudd og energi av å være litt for meg selv. Så er det henting av barn, middag, hyggetid og legging. Ofte sitter jeg og jobber videre med oppskriftene på kvelden (kremt, eller natta som noen kaller det). Kjæresten min jobber med lyd og har fått bygget et studio ved siden av arbeidsrommet mitt. Så vi kan møtes og skåle med tekoppene i døråpningen innimellom.

Hva er din strikkebakgrunn? Når og hvordan lærte du å strikke, og er det noen personer som har vært viktige for deg og din interesse for strikking?

Da jeg var ca 13-14, spurte jeg tanta mi om hun kunne strikke en genser til meg. Jeg ønsket meg en sennepsgul, magekort og trang genser, med trompetermer og stor og vid hals, som kunne passe til Sefa-buksene og Buffalo-skoene mine. Uvisst hvorfor, tilbød hun seg heller å lære meg å strikke selv… (jeg forstår det mer enn godt nå). Så da lærte jeg rett og vrang, men falt fort av da jeg skjønte at moten kom til å være over innen jeg var ferdig med en hel genser.

Noen år senere ble hun syk, og vi mistet henne. Jeg arvet en eske med strikkepinner, prøvelapper og litt garn, som bodde under sengen min i mange år. Imens utdannet jeg meg til danser, og senere fartet jeg rundt og jobbet som musiker. Kjæresten min og jeg flyttet sammen, fikk barn og jobbet masse. Livet suste av gårde i dobbelt tempo føltes det som. Da jeg ventet mitt andre barn, ville jeg bare roe ned, ikke reise så mye eller ha så mange forskjellige prosjekter hele tiden, som musikerjobben krevde. Så jeg fant fram esken med garn og pinner, og strikket en kyse. Jeg ble så stolt (den ble bare tre størrelser for stor!), så da strikket jeg 11 kyser til på rappen. Det var så godt å holde i tantes gamle strikkepinner, og jeg skjønte plutselig at den beste medisinen som fantes mot alle typer blues, var strikking. Jeg fikk ikke dele strikkegleden med tanta mi, men hun er med i hver maske likevel.

Det var ingen igjen i familien som kunne strikke, men mamma har en kyndig venninne som jeg huket tak i av og til. Av henne fikk jeg låne en bok,  “Hønsestrikk”, av Kirsten Hofstætter. Den er helt fantastisk! Den boka, sammen med Youtube, ble mine læremestre.

Hva er strikking for deg? Hva er det som gjør det givende for deg?

Strikking gir meg ro, med den repetitive, enkle øvelsen det er å lage én og én maske. Det er kreativt, fordi det ligger uendelig med muligheter i valg av garn, farger og design. Også er det utfordrende med det tekniske og matematiske, som er så tilfredsstillende når man forstår, og alt går opp. Jeg skjønner at jeg aldri blir ferdig med å utforske og utvikle meg innen dette faget! Man begynner kanskje med å strikke et enkelt rilleskjerf, og 20 år senere holder man fortsatt på å lære nye måter å strikke skjerf. Når jeg strikker føler jeg på et bånd til hun som lærte meg å strikke, og til den som lærte henne å strikke før det. Jeg føler vi deler denne gleden og kunnskapen, selv om vi ikke er på jorda samtidig. Nesten som når Harry Potter får sin fars gamle usynlighetskappe i gave. En slags hemmelig superkraft som knytter oss sammen. 

Også er det ganske magisk å få en idé til å bli noe fysisk, noe helt håndfast. Man bruker så mye tid på ting som bare synes hvis det ikke blir gjort, men tiden man har brukt på å strikke er helt konkret manifestert i noe brukbart og vakkert. Man kan helt legitimt bruke tid på å slappe av, uten å føle at man sløser med tid. Jeg vet at man kan slappe av uten å produsere strikkeplagg også, men det gjør det liksom lettere. 

Når hygger du deg mest med strikketøyet?

Da jeg var i permisjon strikket jeg hele tiden, alle ledige øyeblikk. Når babyen sov på dagen og fornuftige venninner tok seg en hvil, brødskive eller en dusj, satt jeg meg rett ned med strikketøy og babycall. Når jeg lå våken på natten med en baby som ikke sov, laget jeg meg mentale lister over alt jeg ville strikke når jeg fikk tid. Jeg tror jeg aldri har nytt strikkingen så intenst som jeg gjorde da. Det var så eksklusivt, og ble min ladestasjon. 

Nå for tiden er det det sosiale som er eksklusivt, så nå er det nok når jeg kan strikke sammen med noen andre strikkenerder! Jeg liker også å bare sette i gang stories på Instagram, så føles det som jeg sitter og strikker sammen med de som deler ting der, haha! På den måten er det nesten som vi sitter noen hundre tusen strikkere sammen i stua mi og holder hverandre med selskap. 

Fortell om ditt stolteste øyeblikk i reisen din med @krauseri?

Jeg blir ekstremt glad når noen som har kjøpt oppskriften min gir meg hyggelige tilbakemeldinger og sier at de har fått til noe de trodde var veldig vanskelig, eller at de har kost seg med oppskriften. Det er så motiverende! Også ble jeg skikkelig stolt av meg selv da jeg klarte å lage meg en skikkelig nettside. Det var mange nye ting å sette seg inn i for meg, juridiske og it-tekniske, så når de første salgene begynte å tikke inn, og alt gikk som smurt, følte jeg meg veldig stolt!

siris enkle oppskrifter - krauseri

Hva inspirerer deg mest i dine skaperprosesser?

Da jeg begynte å strikke ble det fort klart at selv om jeg liker å strikke etter oppskrifter (lista mi er evig lang!), elsker jeg aller mest å strikke på frihånd. Jeg vil liksom lære meg det grunnleggende, også utforske på egen hånd. Jeg hadde en skrivebok der jeg noterte ned mål, maskeantall, teknikker og enkle konstruksjoner. Dette ble min lille fasitbok. Med den kunne jeg strikke en helt enkel lue til en av ungene, med akkurat det garnet jeg hadde hjemme, så den var klar til dagen etter. Eller jeg kunne strikke etter bilder jeg fant på nettet av vintage gensere som det ikke fantes oppskrift til, og kopiere dyre plagg jeg ikke hadde råd til. Eller bare noe jeg hadde sett for meg i hodet og måtte ha. Så disse oppskriftene startet egentlig bare med at jeg ønsket meg noe sånt selv.

Da mammapermisjonen min var over begynte jeg å jobbe i garnbutikk. Der ble det tydelig for meg at det var flere som likte å strikke som meg. Men det er ikke alltid like lett å finne sånne helt enkle oppskrifter i akkurat riktig strikkefasthet! Så vinteren 2019 begynte jeg å tenke på å lage en bok av notatene mine. Men fordi jeg ikke hadde gitt ut oppskrifter før ville jeg teste med å gi ut noen enkeltoppskrifter først. Så da begynte jeg på prosjektet med å lage oppskrifter på helt streite basisplagg, med enklest mulig konstruksjon.

Oppskriftene i serien Siris Enkle Oppskrifter inneholder alle størrelser og maskeantall for fem forskjellige strikkefastheter, fra helt tynt til ganske tykt garn og tips til hvordan man kan strikke andre varianter av samme plagg. Det er tabeller med alle viktige mål, sånn at man kan mikse bredder og lengder selv. Jeg sjekker alle standard kroppsmål  i størrelser fra nyfødt til XXL veldig grundig, gjerne i offisielle dokumenter fra norske helseundersøkelser, så jeg vet det er typisk norske kropper jeg har mål på. Så jobber jeg mye med å finne de perfekte bevegelsesviddene til alle variantene i oppskriften. Bevegelsesvidden skal funke for tettstrikket og luftig strikket stoff, tynt og tykt garn i alle fibre og elastiske og uelastiske strukturer. Jeg prøver å holde designet så tidløst som mulig.

Jeg prøver å beholde følelsen av en selvskrevet notatbok, en sånn man kunne ha arvet fra bestemoren sin. Så jeg skriver oppskriftene for hånd. Da kan jeg også tegne små illustrasjoner der det trengs mer visuell forklaring. Jeg tror jeg brukte nesten 6 måneder på den første oppskriften, og da jobbet jeg alle ledige øyeblikk! Med den formen jeg har valgt tar det også litt tid å rette noe i et avsnitt, når kanskje hele siden må skrives og tegnes på nytt, men jeg koser meg med at det er et tålmodighetsarbeid. I praksis er hver av disse oppskriftene egentlig mer et lite samlehefte med mange oppskrifter i én, så jeg må minne meg selv på at det ikke er naturlig at jeg kan ha samme utgivelses-tempo som en del andre designere. Jeg har kanskje gapt over mer enn jeg ante, men jeg elsker hvert sekund!

Har du et smart strikketips, råd eller triks på lur?

Det finnes mange gode måter å legge opp så kanten blir mer elastisk. Men en av de enkleste jeg har funnet er å la den tråden du har over tommelen (når du legger opp på vanlig vis) være dobbel. Når du skal felle av kan du strikke en maske, lage et kast, strikke en maske til, også dra både den første masken og kastet over den siste masken. Veldig greit og praktisk når du trenger litt mer stretch. Jeg liker sånne løsninger som er akkurat pene nok, men likevel skikkelig enkle å få til. 

Også elsker jeg strikke alt mulig fra tuppen og ned. Sokker, votter, luer…jeg digger det fordi jeg da kan slippe å forholde meg til strikkefasthet, og bare strikke i vei og prøve på plagget underveis så det passer perfekt. Jeg har alltid med fremgangsmåte for det i oppskriftene mine. 

Det var også en morsom oppdagelse å se at når du øker mot høyre (ved å løfte opp tråden mellom to masker), så peker faktisk tråden på pinnen mot høyre. Og når du øker til venstre peker den til venstre. Litt moro. 

Når det gjelder utstyr er den smarteste investeringen jeg har gjort som strikker å kjøpe sett med utskiftbare stål-pinner (Twist) fra ChiaoGoo. Bruker dem til alt, og mye rimeligere enn å kjøpe en haug med rundpinner. Jeg er også overraskende glad for den lille digitale kjøkkenvekten jeg har kjøpt som bare er for å veie garn! Ikke noe mer melis på ferdige plagg. 

Er det noe fint eller viktig du vil dele/fortelle til andre strikkere og kreative mennesker der ute?

Jeg vil takke for alt av hjelp, tips, støtte og inspirasjon jeg har fått og får hver dag gjennom dette fine miljøet. Makan til raus gjeng. Også synes jeg det er godt å tenke på strikking som en håndverksarv som tilhører oss alle, uansett hvor mye eller lite vi kan, hvorfor vi strikker og hva slags smak vi har. Det finnes ingen regler, og til og med de som har strikket i mange år har sine egne snodige løsninger eller lurer ting litt på plass her og der. Jeg tror det er rom for både strikking som mote, med fancy teknikker og nye design hver uke som ser ut som de er kjøpt i butikk, og strikking som en litt sånn husmanns-ferdighet, der man strikker helt kurante og uproffe plagg som varmer og er fulle av kjærlighet. 

siris enkle hals med balaclava
siris enkle oppskrifter - sokk

Foto: Siri Nilsen

Vil du se mer av arbeidet til Siri?

Følg @krauseri på Instagram

www.krauseri.no