«Vi selger leiligheten og bilen, og så bare drar vi. La oss bare gjøre det!»  Jeg ringte mannen min Lars på vei hjem fra en venninnetur. Det ble stille litt på den andre enden, før han sa «Ja, vi bare gjør det».

En drøm fra langt tilbake og et tema ved middagsbordet i mange år. Da jeg var 17 år bestemte foreldrene mine seg for å flytte tilbake til Thailand. Jeg tror de savnet kulturen, familien og det å «bare være» som pappa så fint sa. Jeg kjente veldig på savnet etter dem, et savn som jeg tror aldri har lagt seg helt.

Da min far ble alvorlig syk i fjor gikk det opp for meg hvor lite tid jeg egentlig har fått med dem. Det var mange måneder med usikkerhet og ekstra tungt å være så langt borte. Spesielt etter at jeg ble mamma selv, har jeg innsett hvor viktig denne tiden er. Tiden med familie, tid til å ta vare på hverandre, skape minner og «bare være». Så det var i grunn ikke et vanskelig valg, men hvordan skulle vi ha råd til dette? Hva med skolen? Datteren min Sofia går i første klasse.

I fjor kjøpte vi oss et nybygg som står ferdig høsten 2019.  Planen er å selge leiligheten vi bor i nå. Vi skal selge bilen, møbler, alle babytingene og resten setter vi bare på et lager. Jeg har Plystre, som jeg kan jobbe med fra hvor som helst egentlig. Det er en del logistikk som må på plass med tanke på lagerplass og utsending av varer, men det skal jeg klare å løse. Lars har også fått lov til å jobbe litt gjennom det firmaet han jobber for. 

De siste 4 årene har vært hektiske, med oppstart av Plystre, Lars i en ny stilling, to små barn, lekser, fritidsaktiviteter, en alvorlig syk far og samtidig ha tid til venner. Å få ting til å gå opp har vært en utfordring. Midt blant hverdagens logistikk, klesvask og aktiviteter, så dukket det opp et behov for forandring. Et behov for å løfte oss ut av en hverdag med plikter, lekser, treninger og altfor mye kveldsjobbing. Nå har vi lyst til å bruke året på å være sammen. Det er viktig for meg at barna mine vet de har røtter i Thailand. Jeg ønsker at de skal lære seg språket og kulturen, hvordan de lever i Thailand, hvordan de leker, hvordan de spiser.

Så hva er planen? Vi reiser ned i oktober til Chiang Mai, nord i Thailand. Vi ønsker å ha base der, sånn at Sofia kan gå deltid på skole. Resten av tiden skal vi ha hjemmeundervisning. Planen er å leie et hus, med stor nok plass til besøk fra venner og familie i Norge, samt at mine foreldre kan komme å bo med oss i en lengre periode. Vi skal bruke hverdagen på å være sammen og bare gjøre det vi har lyst til.  Lars elsker å løpe og har allerede meldt seg på to maraton i jungelen. Sofia har lyst til å gå på et malekurs sier hun. Emilia vil bare leke på stranda og spise appelsiner. Jeg skal leie meg et lite studio, hvor jeg kan strikke, male, brodere, sy og bare leke meg masse med kreativiteten min.

Vi skal jobbe litt også selvfølgelig, det må vi nesten gjøre for å få ting til å gå rundt. I helgene skal vi utforske Asia. Foreløpig skal vi reise til Singapore for å besøke en venn, så en uke på Bali, kanskje en tur til Tokyo og Hong Kong, vi får se. Vi skal bli enda bedre kjent med Thailand –  telttur i jungelen, besøke templer høyt i fjellene og ikke minst prøve oss på snorkling.

Vi er klare for et annerledes år. Det er kanskje litt klisje, men livet er for kort til å gruble for mye og barna våre vokser opp alt for fort. Vi gleder oss til en spennende, annerledes og gøy familiereise i 10 mnd.  Vi tror det er bra for oss som familie og styrker oss enda mer.  Noen utfordringer blir det helt sikkert. Jeg kan tenke meg vi har undervurdert en hel del ting også, men med god planlegging og pågangsmot, tenker jeg at alt løser seg tilslutt.

Jeg vil veldig gjerne fortelle og dele reisen med dere, så kjempegøy om dere vil følge med videre!